Jeg er dumsnill

I det året som har gått har jeg vokst en hel masse. Jeg har vært gjennom masse positivt, men også noe negativt. 

Noe skjedde med meg etter at jeg fylte 30. Om det er tilfelle eller at det bare føles sånn vet jeg ikke, men jeg velger å tro det.

Jeg er en sånn person som man lett kan herse med. Jeg er dumsnill, jeg tørr ikke si meninga mi og tørr ikke si ifra selvom jeg blir såra, lei meg eller sinna. Jeg er veldig konfliktsky og velger heller å gjemme følelsene inni meg, enn å si det høyt.Og når man først har begynt å holde ting inni seg så blir det tilslutt en ond sirkel. Det der har jeg ønska å forandre på så utrolig lenge. Og nå har jeg kommet meg et ganske godt stykke på veien. Jeg har enda et langt stykke igjen, men det går den rette veien. 

Jeg kom opp i en situasjon for en liten stund tilbake hvor jeg følte meg så tråkka på, og urettferdig behandla. For en tid tilbake hadde jeg bare nikka på hodet beklaga meg (selv om jeg ikke gjorde noe galt) og smilt. Men den gangen her så tok jeg en telefon, sa akkurat det jeg mente(på en saklig måte) og jeg satt igjen med verdens beste følelse etterpå. Jeg var så stolt. Mamma som var sammen med meg på tidspunktet der var også stolt av meg. Og ho hadde aldri trodd at jeg noen gang kunne klare å si ifra eller i mot på den måten der. En helt fantastisk følelse. 

I år vil jeg bli bedre på det. Jeg vil ha det som et nyttårsforsett som skal vare så lenge jeg lever. Jeg vil ikke sitte om 30-40 år å se tilbake på livet mitt og på hvordan jeg har blitt behandlet bare pga av jeg ikke tørr å si ifra. Det er jo noe som må jobbes med og det er sikkert flere der ute som også burde jobbet med det. Jeg har en stemme og den skal brukes. 



K L E M

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits