3. gang er ikke like gøy

Jeg husker første gangen jeg var gravid. Jeg kunne ikke vente med at magen skulle komme å at det skulle syntes. Jeg syns nesten det var litt stas og få alle symptomene. Alt var spennende. Det var noe jeg aldri hadde opplevd før. Alt var nytt. Jeg koste meg veldig med den voksende magen. Alle som kom bort og ville ta på den. Se på den. Snakke om den. Alle spm om hvordan formen var, om jeg kjente at det sparket, om alt var klart. Det var stas.

Jeg tror barnerommet var det første i huset som var helt ferdig. Jeg var ikke mange mnd på vei før vognen var i hus. Og man gikk inni en boble.

Så ble man gravid med nr 2. Det var jo selvfølgelig spennende. Men jeg viste hva jeg gikk til. Ventetiden. Alle symptomene. Alt det positive og negative som hører med når man er gravid. Ting som man skal kunne glede seg over. På slutten så kunne ikke tiden gå noe raskere. Jeg ville få ut gutten vår. Alma Sofie kom 4 dager før tiden så jeg tenkte naturlig nok at denne lille krabaten ikke skulle være inne så mye lenger. Vel en uke etter termindatoen så kom han. 

Så ble man gravid med nr 3. Hehe... Det har vært en lang reise. Jeg har hatt mange tøffe dager. Hormoner ut av en annen verden. Det er noe helt nytt for meg for jeg var ikke sånn i de andre svangerskapene mine. Det kunne gå fra at jeg var verdens lykkligste til at jeg satt på do og hylgråt. Og for å være en som egentlig ikke er så amper og hormonell fra før så var det her noe skikkelig dritt. Jeg kjente meg ikke igjen. Jeg var en liten periode fortvilet for jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare 3 barn.  Og jeg måtte stadig beklage til samboeren min for hvordan jeg oppførte meg. Det her var jo ikke meg. Heldigvis så gikk ukene og jeg bikka over i 3. trimester. Og da viste det seg at det skulle bli bedre. Humøret ble bedre. Jeg begynte å glede meg til å bli mamma igjen. Så hurra for disse fantastiske hormonene!!

Nå er det ca 3 uker til termindatoen og jeg gleder meg så utrolig mye til å hilse å det lille vesenet inni magen min. Vår lille skatt. 

Jeg har vært sykemeldt i noen uker pga bekkenet, falske rier og blodtrykksfall som gjør at jeg har besvimt nå å da. I morgen så går jeg over i permisjon og ser endelig en ende i det her. MEN fra å være aktiv i jobb til å ikke kunne gjøre noenting er en tøff overgang. Det er ikke lett og få dagene til å gå. Snart :)
Det her var en utrolig spesiell dag. Det kommer mer om den dagene seinere :)

 

K L E M

4 kommentarer

Famwangaasegg

20.04.2016 kl.23:22

Åå, jeg kjenner jeg savner tiden å være gravid litt. Vi er nok ferdige med det, men det er noe av det fineste.. tenker man iallefall etterpå;) Jeg hadde så og si ingen plager med min første graviditet. Så 5 år senere ble jeg gravid igjen - denne gang med noen små plager.

Jeg var aldri helt forberedet da Thea kom til, vår førstefødte. Jeg var jo klar, men likevel ikke helt.. Det ble noe annet da lillebror var på vei. Da kom, som du sier..vogn i hus etter noen få mnd, og ellers alt av utstyr.

Nyt siste del av svangerskapet fine du, om det går. Snart er du i mål, med den fineste premien<3

Klem
Famwangaasegg: Man savner det så fort det er over:) Det er sånn det er hver gang. Så jeg må bare prøve å nyte det, for nå er det nok den siste gangen jeg går gravid:)

Premien er den beste <3

CS

31.07.2016 kl.16:44

Hei, jeg ville bare sende en melding å si at jeg pleide å lese bloggen din for fire år siden, og det er en merkelig tilfeldighet at etter noen år bestemte jeg meg for å se bloggen din opp igjen og se om du fortsatt skrive. Det virker mye har endret seg de siste årene. Vi hadde vår datter når du først fødte, og jeg likte å følge dine bilder og ideer om familie og liv. Tiden går så fort, og så mye endringer underveis. Jeg håper livet er veldig bra for deg, fra en Internett-leseren hele veien fra Australia, C.
Så utrolig koselig :) Ja mye har forandra seg nå. Jeg er ikke så veldig aktiv som du kan se, men jeg prøver da innimellom :)

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits