Bilde

Bilde.

Det knitrer i peisen. Ute er det hvitt og gradestokken kryper stadig nedover. En mamma er i gang med juleryddingen. At det kan samle seg så mye skrot på et år er et mysterium for henne. Rundt henne løper hennes lille datter med katten etter seg. Hun har funnet en liten tråstump som hun drar så fint etter seg. Katten jakter og jenta ler. Det slår i parketten. Minstemann er på vei inn på kjøkkenet og bort til kattematen som står så fint på gulvet. Han vet at han ikke får lov så han tar en liten titt bort mamman som sitter og rister på hodet. Det hjelper ikke. Fristelsen blir for stor. Man kan jo ikke forvente noe annet når en setter en skål på gulvet. Kattemat utover gulvet.

I skuffen finnes det så mangt. Batterier, julepynt, gamle regninger, takkekort, kalender, kritt, bilder.. Ja det bildet ja. Det hadde gått 3 år alt. Det var familie samling i Oslo. De var kommet fra fjernt og nært. En veldig trivlig gjeng. Mamman og pappan bærte på en stor hemmelighet. Et lite hjertet banket og skulle vokse seg stor. Det var få som viste. Mamman hadde en spsiell glød. Hun merket det selv også. Hun var redd for og bli avslørt. 

Det ble servert gravlaks.Det var en fisk gravide ikke skulle spise. Det viste hun for dette hadde hun lest om på forumet. Som en uskreven regel så skulle alle som var der for første gang smake. Hva skulle hun gjøre, En svigerinne ble redningen. Uten at noen så ble den råttne fisken spist av en annen. 

En fin kveld med hyggelige mennesker.

Mamman ser på de 2 vakre ungene som leker og koser seg. Som ikke har noe bekymringer annet enn at sutten er vekk. Jenta kommer løpende til mamman med noe i hånda. Hun setter seg på fanget og begynner å spørre. 

Hvem er han? Hvem er ho? 

Vesla hadde funnet bildet. 

Tanken på at jenta ikke viste hvem sin nærmeste familie var gjorde mamman sint, men ikke minst lei seg. Lei seg over at de ikke vet hva de går glipp av. At et øyeblikk ikke kan fanges igjen. De kan ikke gjenskapes. 

Ungene er heldigvis små. De vet ikke hva som skjer rundt dem. De kjenner ikke til de som ikke vil. De kjenner kun til dem som bryr seg. De som tenker på dem, leker med dem, elsker dem. 

Mamman setter seg lykkelig tilbake og sier høyt:

Mamma elsker dere!


6 kommentarer

Jill

21.12.2011 kl.22:10

Jeg tror jeg skjønner..<3 Det er ikke alt her i verden som skal være like enkelt og greit som man ønsker. Man må bare prøve å distansere seg fra det så godt som man kan, nye tiden med sine nærmeste og nyte følelsen av alt det man selv har skapt! :) Ha en fin kveld.

Maria G S

21.12.2011 kl.22:21

<3

karolinehaukaas

22.12.2011 kl.14:40

<3 God jul søte Ida. Jeg er så glad i deg. <3
karolinehaukaas:God jul vakre deg <3 Glad i deg <3
Maria G S:<3
Jill:Tusen takk for gode ord. Jeg prøver å følge det så godt jeg kan, men noen ganger så slår det gjennom:(

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits