Meg

Jeg er lei av tenke. Jeg har lyst til sl av hjernen min. Ikke tenke p noe. Bare ligge flyte. Jeg tenker p at jeg ikke skal tenke. Det funker drlig. Jeg vil ut av denne store boblen som jeg er i. En boble som er fylt av tanker og meninger. De gr aldri bort.

Noen ganger s blir jeg sliten av meg selv. Jeg analyserer alt. Jeg tror, tenker, nsker... Jeg lager min egen historie i hodet mitt. Noe som kan ende med at jeg blir sret. Jeg tror folk mener noe annet nr de ikke gjr det. Er de ikke glad i meg? Betyr det ikke noe det jeg gjr? Jeg er en perfeksjonist.Det har jeg hrt at jeg var helt siden jeg gikk p skolen. Jeg er perfeksjonist i alt. I hvordan ting skal vre og alt jeg gjr. Jeg skulle nske jeg kunne slippe det. Ta det som det kommer. Men snn er ikke jeg. Og det m jeg bare godta.

Jeg har mange ganger vanskelig for forholde meg til mennesker. Treffe nye mennesker. Gamle venner. Jeg har en evig kamp om og bli likt. Jeg vil ikke at noen skal mislike meg. Jeg vil at alle skal like meg. Gjr de ikke det s prver jeg alt jeg kan. Ogs litt til etter det igjen. Nr 8 r har gtt er det p tide kaste inn hndkle. Da klarer jeg ikke mere.

Jeg har blitt eldre. Jeg har forandret meg p bde godt og vondt. Etter at jeg ble mamma s har jeg blitt veldig sterk p mine meninger. Og jeg str for det jeg sier og gjr. Jeg lar INGEN trkke p familien min. De skyver jeg unna. De tar bare energi og krefter som jeg fint kan bruke p noe annet. Jeg trr og si ifra hvis det er noe jeg mener er feil i forhold til ungene. Men om meg er jeg fortsatt veldig sr. Jeg har veldig vanskelig for og si ifra hvis jeg fler meg sret eller urettferdig behandlet. Da gr jeg inn i et skall og blir der til jeg fler meg litt bedre. Jeg skulle virkelig nske at jeg hadde blitt flinkere til det ogs.

Jeg har veldig lett for og stenge meg inne. Med det s mener jeg at jeg ikke er flink til ta kontakt med andre. Jeg har noen gode venner som jeg virkelig skulle nske at jeg s mere. Jeg savner det kunne dra bort til ei vennine og se p en film. Eller bare snakke. Men jeg er kanskje ikke snn lenger. Etter at ungene har lagt seg s er det veldig deilig kunne sette seg ned og slappe av. Da er det brtt veldig vanskelig komme seg opp igjen. Og da ihvertfall begynne legge noen planer.

Jeg hper og tror at de menneskene som str meg veldig nrt hjerte vet hvor glad jeg er i dem og vet hvor mye de betyr for meg. At jeg tenker p dem hver dag.

Dagene gr fort. Man str opp, kler p 2 barn, gir mat. Det ene skal i barnehagen. Levert. Det andre skal sove. 1 time til og rydde. S er det pupping, skifting, mating, leking, soving. Henting av barn i barnehage, lage mat, kos med familien, bading, mating,lesestund,legging. Og der.. Der sitter jeg og tenker p de fine barna jeg har. De fine barna som jeg og mannen har laget, formet.. Da er det kveld. S mye som jeg ville ha gjort. S mange mennesker jeg ville snakket med, hilst p.. Kanskje i morgen!!!

Jeg er et familie menneske som jeg s fint kaller det. Jeg elsker familien min. Jeg elsker vre sammen med de og lage minner. Skape magiske yeblikk som jeg og ungene gjemmer i hjertene vre. Jeg vil skape trygge rammer for dem. Rammer som holder seg stabile. Jeg vil vise dem kjrlighet. Latter, medmenneskelighet, trygghet. Jeg vil vise dem hva en familie kan vre for dem. En klippe, a safe place.En hjelpene hnd, et lyttende re. Et sted vre. Et sted man kan vre seg selv. Tenke, hpe,fle,snakke. Jeg har sett mange familier og jeg har med skrekk sett hvordan jeg IKKE vil at familien min skal ende opp som. En splittet familie som ikke klarer snakke sammen. Som sitter p hver sin kant. Stahet, ensomhet, likegyldighet. Nei.. Det hrer ikke hjemme hos meg. Jeg syns synd p de som har det snn.

Egentlig s er jeg ganske fornyd med hva jeg har ftt til. Jeg har en stttegruppe som virkelig stiller opp hvis det noe. Som jeg vet er der og som bare er en samtale unna. Og det betyr mer enn noe annet. S kjre dere venner som sitter der ute og titter n. Jeg tror ikke dere helt skjnner hva dere betyr for meg. Hvor glad jeg blir av lese: Glad i deg, hvordan gr det med dere?, savner deg....Jeg fler meg viktig, glad,lykkelig.

Hjelpes. Det ble litt det..

I <3 U




8 kommentarer

18.12.2011 kl.01:05

Som om jeg skulle sagt det selv!!! Vanskelig fle at man ikke strekker til med mange forskjellige ting egentlig. Fler meg veldig snn selv, at jeg tenker og grubler for mye over ting. Fler jeg skyver andre fra meg fordi jeg ikke fler meg bra nok. Orker ikke streve etter vre noe jeg ikke er. S da fr jeg heller ha frre venner, men at de ihvertfall tar meg som jeg er og at jeg kan slappe av med det!! Det er s rart lese slike innlegg fra deg for det ligner s veldig p hvordan jeg selv tenker og fler... Jeg m bare si at jeg syns du virker til vre en herlig, real, rlig jente, full av omsorg og kjrlighet til de rundt deg! Heldige de som har deg <3

nsker deg en velsignet julehytid! <3 <3

Pernille

18.12.2011 kl.22:07

Fine Ida min, jeg er alltid her, og det vet du! Jeg er glad i deg uansett hvor lite vi ses, hvor drlige vi er p og kontakte hverandre, og p hvor drlige vi er p og si det! jeg vet at jeg alltid har deg, og du vet du alltid har meg! Det er et godt vennskap nr enn kan g flere dager uten og snakke sammen <3 du er best, og jeg er utrolig glad for at jeg har deg!

Maria G S

19.12.2011 kl.15:56

N skrev du noe som like gjerne kunne vrt skrevet om meg. Veldig glad i deg, Ida! Etter jul skal vi ha en date!
Anonym:Hei:) S fine ord du skriver da!! N ble jeg kjempe glad inni hjertet mitt <3

Vi er nok kanskje like p den mten vi da:) Det er veldig vanskelig til tider, men vi fr vre veldig glad for de vennene vi har:)

Ha en velsignet og fin julefeiring<3<3<3
Pernille:Hehe.. Det er helt sant det du skriver der. Og det er s godt og vite:) Og at begge 2 tenker det samme:)

Jeg er veldig glad i deg ogs lille venn. Du betyr s masse for meg <3
Maria G S:Veldig glad i deg og Maria <3 Ja det m vi f til!!! Jeg gleder meg <3

Fru Hoskelsen

19.12.2011 kl.20:38

Kjenner meg veldig igjen her, Ida. Rart lese dette siden det fles som at du har tatt tankene ut fra hjernen mitt.

Syntes du er tff som skriver s penhjertet. Jeg er ikke s modig.

Liker bloggen din :)
Fru Hoskelsen:Det er s rart og f tilbake meldinger om at det er flere som har det snn. Her har jeg tenkt at det er bare jeg som er rar:)

Det er veldig koselig at du liker den:):)

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits