Alt på en gang!!

Først så må jeg bare få takke for alle de fine ordene jeg har fått høre Idag. Jeg vil takke alle som har sendt en ekstra tanke til meg og som har vært der for meg. Bare ved og sende et lite hjerte på Facebook gjør at tingen blir litt enklere. Jeg er så utrolig glad i hver og en av dere. Dere er i livet mitt av en grunn og det har dere vist Idag!!
Når jeg har hatt den værste dagen noen sinne så har dere vært der. Spurt hvordan det går med meg. Det hjelper meg så mye. Og det gjør at jeg får en slik ståpå vilje ut av en annen verden. Med dere så blir jeg sterkere!!

Veninna mi slapp det ho hadde i henda og kom med en gang. Jeg fikk sagt alt jeg hadde på hjertet og jeg fikk gråte.og hun fikk komme med noen gode råd som jeg har fulgt. Noen ganger så er det så mye enklere og få en annen sitt syn på ting. Det var så utrolig deilig og bare kunne slippe ned skuldrene og fortelle det jeg ville og at jeg faktisk ble forstått. Takk!!!! Du aner ikke!!!

Når jeg skulle følge henne ut så stod det en blomsterbukett utenfor døra. Jeg kjente med en gang at tårene presset på. Det lå med et lite kort hvor det stod at hun syns jeg trengte en liten oppmuntring og en klem. Jeg gikk inn og tårene bare strømmet på. Opp i all denne elendigheten så føler jeg på så heldig!! Blomstene var fra min utrolige herlige nabo

Det er så utrolig mye som skjer i livet mitt nå. Ting som er utrolig vanskelig og forholde seg til og som jeg ikke vil snakke om. Nå har rett og slett alt kommet på en gang og jeg syns det er kjempe vanskelig og komme seg igjennom dette samtidig som at jeg skal være en oppegående mamma for mine barn. De går foran alt. Uansett.

Jeg er så sliten av alt sammen.

Men igjen tusen takk for all varmen dere gir til meg. Det er en egenskap og ha medlidenhet for andre mennesker som ikke har det så bra.

Nå skal jeg ta meg en dusj og sette meg til med en bok!

Ha en fin kveld alle vakre herlighetene der ute

2 kommentarer

01.09.2011 kl.14:24

Kan ikke si at jeg vet eksakt hvordan du har det, for jeg vet jo ikke hva som er problemet. Skjønner jo at noe plager deg. Men vil "trøste" deg med noen ord.... (kort fortalt)

Du er ikke alene om å ha vanskelige perioder. Vi er mange som sitter hjemme og sliter av ulike grunner. Jeg kan jo snakke for meg selv; når jeg var hjemme i permisjon fikk jeg veldig god tid til å tenke....Tenke på ting som ikke var så bra rundt meg, (eks ved enkeltpersoner) og merket at jeg ble mer og mer negativ til alt rundt meg. Følte at jeg var ensom på en måte, selvom jeg har verdens snilleste mann og foreldre og bestevenninne. Til slutt ble alt så voldsomt at jeg ramlet helt i kjelleren. Har tatt meg mange måneder å komme meg sånn tålelig på beina igjen.

Nå tror jeg at det som plager deg er mer spesifikt enn hvordan jeg har hatt det. Men vil alikevel si at det eneste som funker er å PRØVE å tenke positivt og være glad for alle rundt som viser at de bryr seg om deg.

Jeg har følelsen av at når man får barn, så åpner det seg en ny verden følelsesmessig- man tar seg nær av mye, er bekymret og blir kjempe lett rørt over ting (litt over the top for min del) og er mye mer sårbar! Det kan hende at det jeg skriver ikke er i nærheten av hva du opplever, men tenkte jeg ville dele det med deg alikevel..

Jeg sender deg en god klem og håper du klarer å finne veien ut av det som er trist og vanskelig <3 Du er verdifull!
Anonym:Helt utrolig at en som jeg kanskje ikke vet hvem er kan "kjenne" meg på den måten. Det er jo rørende. Mye av det du skriver treffer ganske så bra. Mye av det som skjer har foregått over flere år og det blir vanskligere og vanskligere å svelge. Hadde vi ikke hatt alle menneskene som støtter oss så hadde det vært mye værre. Det er bare utrolig vanskelig når man hele tiden blir påmint hvor mye man har blitt såret. Det er et sår som på en måte aldri klarer å gro.

Tusen takk for at du delte dette med meg. Jeg setter så utrolig mye pris på det <3

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits